Hva er en aksjonæravtale og hvorfor er den så viktig?

En aksjonæravtale er ofte den usynlige livlinen i et aksjeselskap. Så lenge alle er enige og ting går bra, merkes den knapt. Når uenigheten først kommer, kan avtalen derimot være forskjellen mellom et ryddig samarbeid og en ødeleggende konflikt. Mange gründere og eiere undervurderer hvor store verdier som står på spill når rammene for eierskapet ikke er godt nok avklart skriftlig.

En gjennomarbeidet avtale handler ikke bare om jus. Den handler også om forventninger, roller, makt og penger og om å sikre at selskapet kan utvikle seg videre selv om eierne blir uenige, vil ut, eller får ulike behov.

Nedenfor ser vi nærmere på hva en aksjonæravtale er, hvorfor den bør være på plass, og hvilke temaer som typisk bør reguleres i et norsk aksjeselskap.

Hva en aksjonæravtale faktisk regulerer

Kort sagt er en aksjonæravtale en privatrettslig avtale mellom eierne i et aksjeselskap. Den utfyller aksjeloven og vedtektene, og gir mer presise regler som er skreddersydd til det konkrete selskapet og eierne.

En typisk avtale regulerer blant annet:

– hvem som kan eie aksjer
– hvordan aksjer kan kjøpes og selges
– hvordan styret skal settes sammen
– hvilke beslutninger som krever enighet eller særskilt flertall
– hvordan utbytte og verdier skal fordeles mellom eierne
– hva som skjer hvis en eier dør, blir ufør eller ønsker å selge
– hvilke sanksjoner som gjelder ved brudd på avtalen

Aksjeloven gir generelle regler, ment å passe alle. I praksis passer de få selskaper helt. Eiere som vil styre risiko, fordeling av makt, innflytelse og verdiskaping, trenger derfor en mer detaljert avtale.

En viktig egenskap ved en aksjonæravtale er at den bare binder partene som har signert. Nye eiere må som hovedregel tiltre avtalen for å bli bundet. Mange selskaper løser dette ved at nye aksjonærer må signere avtalen samtidig som de kjøper aksjer.

Hvorfor en god aksjonæravtale kan hindre konflikter

Når et selskap er nystartet, er stemningen ofte god. Eiere er motiverte, har felles mål og deler entusiasmen. Da kan det oppleves unødvendig å bruke tid og penger på en detaljert aksjonæravtale. Erfaring viser likevel at konfliktene oftest oppstår senere, når:

– selskapet går svært bra, og verdiene har økt kraftig
– selskapet sliter økonomisk
– noen jobber mer enn andre
– nye investorer kommer inn og vil ha innflytelse

Uten klare spilleregler blir slike situasjoner fort personlige. Eiere kan føle seg overkjørt, urettferdig behandlet eller låst inne i et selskap de ikke lenger tror på.

En godt utformet avtale skaper:

– forutsigbarhet alle vet hva som gjelder i ulike situasjoner
– balanse mellom eierne særlig viktig når noen er aktive og andre er passive investorer
– beskyttelse mot maktmisbruk for eksempel ved at enkelte beslutninger krever mer enn simpelt flertall
– en plan for exit regler for salg, innløsning og verdsettelse reduserer konfliktnivået når noen vil ut

Et vanlig eksempel er uenighet om utbytte. En stor eier som også er ansatt, kan ønske lavt utbytte og heller ta ut høy lønn. Mindre, passive eiere kan ønske høyt utbytte. Uten avtale har flertallet i praksis stor kontroll. Med en gjennomtenkt regulering kan partene bli enige på forhånd om prinsipper for utbytte, lønn og reinvestering.

Særlig i selskaper med to jevnstore eiere er risikoen for deadlock stor altså full låsing fordi ingen har flertall. Her er det viktig å tenke gjennom mekanismer som:

– kjøp- og salgsordninger ved uenighet
– krav om salg av hele selskapet ved fastlåste situasjoner
– regler som avgjør hvem som kan tre ut, til hvilken pris og på hvilke vilkår

Uten slike mekanismer kan selskapet bli sittende fast i årevis, mens verdiene gradvis smuldrer opp.

Hva en gjennomarbeidet avtale bør inneholde

Innholdet i en aksjonæravtale må tilpasses hvert enkelt selskap. Likevel går noen spørsmål igjen, uansett bransje og størrelse. Her er sentrale temaer som ofte bør vurderes:

Eierkrets og eierskap
Hvem skal kunne eie aksjer? Bare aktive eiere, familie, nøkkelleverandører eller ansatte? Skal aksjer kunne arves fritt, eller skal medaksjonærer ha forkjøpsrett? Ved å regulere dette tydelig, unngår selskapet at uønskede eiere får innflytelse.

Overdragelse, død og uførhet
Hva skjer hvis en eier vil selge, dør eller blir varig ufør? Mange vil sikre at gjenværende eiere kan kjøpe aksjene, og at prisen følger en klar modell. Det kan for eksempel avtales:

– forkjøpsrett til øvrige aksjonærer
– fast verdisettingsmetode (for eksempel basert på resultat, omsetning eller ekstern takst)
– ulike priser avhengig av årsak (frivillig salg, mislighold, sykdom good/bad leaver)

Styresammensetning og beslutninger
Hvem skal ha rett til å utpeke styremedlemmer? Skal enkelte aksjonærer ha flere styreplasser enn andre? Hvilke beslutninger må styret eller generalforsamlingen behandle særskilt, for eksempel salg av eiendom, store låneopptak eller fusjon? Klare regler her kan hindre at viktige valg tas uten tilstrekkelig forankring.

Utbytte, lønn og innsats
I selskaper med både aktive og passive eiere er dette et konfliktfelt. Typiske spørsmål:

– skal en viss andel av overskuddet deles ut årlig, hvis selskapet tåler det?
– skal aktive eiere ha lønn på markedsnivå, eller lavere/høyere?
– skal utbytte kunne skjevdeles, for eksempel ved ulik arbeidsinnsats?

Disse spørsmålene er ofte vanskelige å ta opp etter at konflikten har oppstått. Tar eierne diskusjonen tidlig og skriver avtalte løsninger, reduseres risikoen for misnøye og skjulte forventninger.

Konkurranseklausuler og lojalitet
Mange selskaper er sårbare hvis en eier tar med seg kunder, ansatte eller forretningsidéen ut. Derfor inneholder mange aksjonæravtaler:

– konkurranseforbud i en viss periode etter at eieren trer ut
– klausuler om taushetsplikt og lojalitet
– konvensjonalbot ved brudd, altså en avtalt minstebot uavhengig av dokumentert økonomisk tap

Sanksjoner og tvisteløsning
En avtale uten sanksjoner mister ofte mye av sin praktiske effekt. Vanlige virkemidler er:

– rett for de øvrige eierne til å løse ut en misligholdende aksjonær
– prisavslag på aksjene ved alvorlig mislighold
– konvensjonalbot ved konkrete brudd
– avtale om voldgift eller annen rask tvisteløsning

Samtidig må avtalens innhold ses i lys av vedtektene. Mange bestemmelser bør også inn i vedtektene for å binde selskapets organer og fremtidige eiere. Samspillet mellom avtalen og vedtektene er ofte teknisk krevende, og feil kan gi uønskede virkninger.

For aksjonærer som ønsker å sikre langsiktig samarbeid og verdibygging, vil en skreddersydd aksjonæravtale derfor være et viktig verktøy. Profesjonell bistand fra jurister med erfaring fra selskapsrett og kontraktsrett kan bidra til en robust og praktisk løsning.

For eiere som ønsker hjelp til å utforme eller kvalitetssikre en aksjonæravtale, kan Advokatfirmaet Kragerud & Co være et godt utgangspunkt. De har særlig kompetanse på skreddersydde aksjonæravtaler og forholdet mellom avtale og vedtekter, og nås enkelt via domenet kragerudco.no.